Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
72
oppslagsord
kule
4
IV
kula
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kald
og
kuling
Tyding og bruk
blåse friskt, særleg om kald vind
Artikkelside
kule
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Kugel
Tyding og bruk
geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
stor
eller
liten, hol
eller
massiv lekam som liknar ei
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
biljardkule
eldkule
lêrkule
prosjektil
Døme
kulene peip rundt øyra
;
bli råka av ei kule
som etterledd i ord som
geværkule
gummikule
kanonkule
kulestøyt
Døme
bli norsk meister i kule
Faste uttrykk
gå/kome som ei kule
røre seg i stor fart
ho kom som ei kule på oppløpet
;
den nye bilen går som ei kule
sitje som ei kule
fungere perfekt
sluttpoenget sat som ei kule
Artikkelside
kule
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Tyding og bruk
rund utvekst på tre
rykk
(2)
,
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Døme
ei hard kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Døme
heile kula
omgang i spel
Døme
ei kule poker
varp
, storfangst
Døme
ei heil kule
Faste uttrykk
gå ei kule varmt
bli ein oppheta situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside
kule
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
kule
(
2
II)
Tyding og bruk
søkk i jorda til å lagre rotvekstar i
;
hole
(
1
I
, 1)
,
grop
(
1
I)
haug av rotvekstar på friland
Artikkelside
kul
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
Tyding og bruk
morosam, grei eller interessant
Døme
ein kul film
;
ha det kult
;
den kulaste læraren på skulen
Artikkelside
prosjektil
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
projisere
Tyding og bruk
kule, granat eller liknande som blir kasta
eller
skoten ut or eit våpen
Artikkelside
overflate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Oberfläche
Tyding og bruk
flate som avgrensar ein lekam
eller
masse utetter
;
overside
;
utside
;
yte
(
1
I)
Døme
overflata på ei kule
;
liggje og flyte i overflata
det utvendige, iaugefallande ved noko
Døme
berre røre ved overflata av eit problem
;
på overflata var alt roleg
Artikkelside
pellet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
,
av
latin
pila
‘kule, ball’
;
jamfør
pille
Tyding og bruk
lita kule
eller
sylinder av samanpressa materiale
Døme
kraftfôr i pelletar
Artikkelside
pille
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
pilula
‘lita kule’
Tyding og bruk
medikament i skive- eller kuleform
;
tablett
som etterledd i ord som
angrepille
p-pille
stikkpille
sukkerpille
Faste uttrykk
bitter pille
noko ubehageleg ein må finne seg i
pålegget frå kommunen var ei bitter pille å svelgje
;
framlegget inneheld bitre piller for folk flest
sukre pilla
mildne inntrykket av noko ubehageleg
Artikkelside
planiglob
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
planus
‘flat’ og
globus
‘kule’
Tyding og bruk
plant kart over begge sider av jordkloten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100